Diri har snakket om bruk av apper i flere ulike medier i høst. Hvorfor syns vi det er så viktig?
– Det handler først og fremst om at de fleste av oss bør tenke litt bedre igjennom hva slags informasjon vi gir fra oss, og til hvem, når vi tar i bruk forskjellige apper, sier Gaute Wangen, CTO i Diri. – I tillegg er vi også opptatt av bevissthet rundt informasjonen vi får servert tilbake, og generell sikkerhet rundt brukerkontoer.
TikTok er et eksempel på en app som tilbyr en populær tjeneste, men som i bakkant samler inn mengder med informasjon om brukerne. Det i seg selv er ikke spesielt unikt, men det som gjør denne appen ekstra problematisk er at den eies av et kinesisk selskap, og informasjonen som blir samlet inn sendes til Kina. – Vi må bare anta at den kinesiske etterretningstjenesten har tilgang på all den innsamlede dataen, og med tanke på at Kina ikke er en av våre allierte, er ikke dette uproblematisk, mener Wangen.
For «mannen i gata» så er det kanskje ikke av så stor betydning hva kineserne vet om en – men man bør vite at de vet. – Når man kommer opp på et visst beslutningsnivå eller har en samfunnskritisk rolle blir det en helt annen sak, da kan informasjon man gir fra seg gjennom en app i verste fall utgjøre en sikkerhetsrisiko, sier Wangen.
Justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl har det siste halvåret mottatt kritikk fordi hun har tatt i bruk TikTok, og i en artikkel i Dagbladet i høst uttalte Gaute Wangen følgende: – Det er ikke greit at våre øverste ledere risikerer å dele sensitive opplysninger via apper med andre lands myndigheter. Problematikken ble også belyst i blant annet NRK, Aftenposten og TV2.
Det er ikke bare informasjonen som blir hentet ut som kan være problematisk, det gjelder også informasjonen vi får i retur. – Gjennom informasjonen som blir hentet ut dannes det en profil på brukerne, og algoritmene sørger for at du får tilpasset innhold tilbake, forklarer Vebjørn Slyngstadli, CEO i Diri. Gjør du et google-søk på sko, dukker det plutselig opp annonser for sko i dine sosiale medier. Men det er ikke kun annonsene som blir styrt, det blir også innholdet. Er du spesielt interessert i en type innhold, vil algoritmene sørge for at du får mer innhold som ligner i feeden din – rett og slett for at du skal bruke mer tid der. – Det gjør at man får en lite nyansert vinkling som kan føre til at man får et mer polarisert samfunn, sier Slyngstadli.
Noe som er enda mer alvorlig, er at mange kanaler (særlig sosiale medier) også brukes til psykologiske operasjoner (psyops). Det vil si at brukerne får nøye utvalgt informasjon slik at man kan påvirke deres følelser, tanker, motiver, meninger og beslutninger. – Dette er manipulering som kan påvirke store folkemasser, og er en av de store risikoene på populasjonsnivå, forteller Wangen.
De fleste har nok blitt bedre, men det er fortsatt en del som har en vei å gå når det kommer til å sikre brukerkontoene de har i ulike apper. – For det første må du ha unike og sterke passord for hver konto, forklarer Wangen. – Det andre er at du må du aktivere totrinnsautentisering eller multifaktorautentisering inni appen, hvis dette ikke er et valg du får automatisk. Dette betyr at kontoen da er beskyttet gjennom minst to ledd. Først passord, deretter f.eks. gjennom en engangskode på SMS. – Dette er lett å iverksette og øker sikkerheten betraktelig, avslutter Wangen. Les gjerne mer om passord og autentisering i veiledningen til nettvett.no.